Ludvig Holberg 3. desember 1684 - 28. januar 1754

28. januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, vel 69 år gammel. Det endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket som skribent, dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.


Baron Holberg's våpenskjold etter friherrepatent 6. mars 1749. Våpenet er et firedelt blått hjerteskjold med et hult berg ("Holberg").

 

I Eherencron-Mullers "Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814" presenteres Ludvig Holbergs skrifter på 533 + 549 + 326 sider, tre fulle bind! Det sier det meste om denne mannens produktivitet og betydning i dansk-norsk kultur.

Ludvig Holberg var født i Bergen og fødselsdagen er satt til 3. desember 1684. Han var yngste sønn av oberstløytnant Christian Nielsen (Holberg (ca. 1620-1685) og Karen Pedersdatter Lem (ca. 1645-1695), og trolig oppkalt etter sin oldefar, biskop Ludvig Munthe.

Ludvig Holberg ble farløs da han var knapt ett år, og mistet moren kort etter at han var 10. Han vokste opp i Bergen, men kom etter morens død til Otto Munthe i Fron. Etter et års tid der kom han tilbake til Bergen og Latinskolen, og bodde hos morbroren Peder Lem.

Latinskolen ble rammet av brannen i Bergen i 1702, og måtte dimittere sine elever tidligere enn planlagt, og Ludvig Holberg ble da sendt til Universitetet i København for å ta sin studenteksamen og bli immatrikulert. Han oppholdt seg i København 1703-1704 og studerte filosofi og religion. Han avla eksamen i 1704, 20 år gammel, og reiste hjem til Bergen for å bli huslærer. Men han var rastløs, og dog til Holland så snart han hadde skaffet seg litt penger, og da pengene var oppbrukt returnerte han til Norge, men denne gangen til Kristiansand. Etter en ny periode som huslærer drog han i 1706 til England, der han oppholdt seg i Oxford, og gjorde bruk av de store samlingene i Bodleian Library. I 1708 drog han til København.og begynte sin gjerning som skribent. Det ble til Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711), med et Anhang (1713). I 1712 fikk han et stipend for fire år, og det førte ham på nye utenlandsreiser, til Paris og Roma, og han vendte ikke tilbake til København før i 1716. Han kunne da vente å få professorat, men først ved ledighet, og da han tiltrådte embetet var det i faget metafysikk, som han hadde et svært anstrengt forhold til. I 1720 ble han professor i latin, og kunne gjennom det arbeide med klassisk litteratur.

Fra avdukingen av Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen i 1884. Fotograf: Marcus Selmer.

I 1722 fikk franskmannen Rene Magnon de Montaigu tillatelse til å etablere et teater i København. Han fikk oversatt Moliere til dansk, og innledet samarbeid med Ludvig Holberg, som på kort tid leverte fem komedier. Den politiske Kandestøber fikk premiere 25. september 1722, og var den første i en lang rekke skuespill fra Holbergs penn. I løpet av et par år leverte han en lang rekke med komedier, før han i 1725 på ny reiste utenlands.

Holbergstatuen i Bergen er laget av Johan Börjeson. Foto: Christopher J. Harris.

Etter å ha kommet tilbake til København gikk han tilbake til arbeidet sitt med historiske verk, og etter at han i 1730 fikk professorat i historie sendte han i løpet av 1730-tallet fra seg mange og store arbeider.

Ludvig Holberg arbeidet i "raptuser", og var innom mange ulike sjangre. Det var dels styrt av hans egne interesser, og dels som følge av ytre påvirkning. I årene pietisten Christian 6 satt på tronen (1730-1746) var det forbud mot teater, men dette ble opphevet umiddelbart etter kongens død, og da ble det etablert flere teatre i København. Det førte til framføring av en rekke av Holbergs stykker.

Ludvig Holberg forble ugift, og var en sparsommelig mann. Smarte investeringer gjorde ham til en meget rik mann. Rikdommene investerte han i jordegods, og var en stor godseier da han ble adlet i 1746. Som rik og barnløs var Ludvig Holberg interessant for Sorø akademi, som aktivt gikk inn for å få gjort Holberg til baron, mot at han skulle testamentere sine eiendommer til akademiet.

I 1748 kunne Ludvig Holberg trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet ved Universitetet, og han tilbrakte da mye av tiden sin på gården Tersløse på Sjælland. De siste årene var han sykelig, og sengeliggende fra sommeren 1753. Han døde natten til 28. januar 1754.

Noen av utgivelsene til Ludvig Holberg:

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711), med et Anhang (1713).
Moralske Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab (1716)
Peder Paars

Skrifter fra den "Poetiske raptus":
Den Vægelsindede
Mester Gert Westphaler
Den politiske Kandestøber
Jeppe paa Bjerget
Jean de France
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg

Jacob von Tyboe
Den stundesløse
Don Ranudo de Colibrados
Den 11. Juni
Barselstuen
Ulysses von Ithacia
Melampe
Uden Hoved og Hale
Hexerie eller Blind Alarm
Mascerade
Julestuen
Pernilles korte Frøkenstand
Henrik og Pernille
De usynlige
Den honette Ambition
Det lykkelige Skibbrud

Historiske skrifter:
Dannemark og Norges Beskrivelse (1729)
Dannemarks Riges Historie (3 bind 1732-1735)
Synopsis historiæ universalis (1733)
Compendium geographicum (1733)
Almindelig Kirke-Historie (1738)
Den berømmelige Norske Handels-Stad Bergens Beskrivelse (1739)
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse fortsat til disse Tider (1742)
Om Aarsagene til Roms umaadelige Tilvæxt (1746)

Fabel:
Niels Klims underjordiske reise (1741)

Moralske skrifter:
Epistler, Befattende Adskillige historiske, politiske, metaphysiske, moralske, philosophiske, item skiemtsomme Materier
Huus-Spøgelse eller Abracadabra
Den forvandlede Brudgom
Moralske Fabler (1751)

Noen lenker:
Teaterarkivet i Bergen
Teaterarkivet i Bergen sine sider om Ludvig Holberg

Holbergsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen
Det Kongelige bibliotek i KÝbenhavn, Holbergsamlingen