Krigsminner - i arkivene og i terrenget

For beskrivelse av selve arkivene som inneholder minekartene, se http://digitalarkivet.uib.no/sab/minekart.htm.
I Digitalarkivet finnes to databaser over tyske minekart.

Nyland i dag.

Vil med dette prøve å beskrive området Nyland /Helleneset funksjon under krigen, samt ein beskrivelse av minekartet over området. plassering, innhold , funksjon.

Helleneset (av tyskerne kalt Nyland) kom tidlig i krigen til å bli en viktig plass for den tyske marinens luftvernartilleri rundt Bergen.

Området ble tidlig valgt ut som administrativt hovedkvarter for staben til ”Marineflakabteilung 801” som var en av to ”Marineflakabteilungen” i Bergen inntil høsten 1944. I januar 1944 ble ”Marineflakabteilung 802” slått sammen med 801 og forlagt til Helleneset. Stabsbatteriet var utstyrt med 2 stk. 3,7cm lette luftvernkanoner. I tillegg til stabsbatteriet befant seg på samme sted et lyskasterbatteri, av tyskerne kalt ”Leuchtgruppe Hellen”.

Så det var her fra svabergene på Helleneset at to av de tyske luftvernavdelingene i Bergensområdet ble styrt administrativt, mens de operativt ble styrt av ”Flak Gruppen Kommandeur, FlakGruKo i Eikeviken 31

Til sammen var det 1 offiser, 12 underoffiserer, og 84 menige forlagt til stabsbatteriet.

I tillegg til bygg av brakker, bunkere osv. ble en rekke hus beslaglagt, og tilslutt ble hele området, bortsett fra en liten del av sjøsiden, omkranset av piggtrådsperringer.

Helleneset helt til høyre, den ene bunker ved stupebrettet, bukten som leder inn til området ligger ved den høye gule bygning, som tidligere var stasjon for sjøkabelen til Askøy.

Skal man ned til Helleneset og går ned fra Helleveien kommer man med en gang inn i det som var tysk miltært område. Barnehagen til høyre er en tidligere tysk brakke, rett over veien fra denne ligger en kommunikasjonsbunker. Videre ned mot parkeringsplassen kan man ta til venstre, der ligger kanonbrønnene for de to 3,7cm luftvernkanonen. Flere lyskasterfundamenter ligger på fjellknausen ned mot selve badeplassen, der fundamentet for den største lyskasteren også finnes. Den var i utgangspunktet bygget av det norske forsvaret som lyskasterstilling for Hellen Fort.

Det kan nevnes at rett utenfor denne ble den tyske krigsfartøyet M1 ”Tiger des Fjordes” senket den 12.januar 1945 av en Tallboy bombe som veide hele 5443 kg. Bomben ble sluppet av ett Lancaster fly som var over Bergen for å bombe ubåtbunkeren på Laksevåg.

Området var godt befestet, med de nevnte piggtrådsperringer, maskingeværstillinger, bunkere og patruljerende vakter til alle døgnets tider.

Men i tillegg til dette hadde man ett minefelt plassert der man kunne tenke seg at det var naturlig for fienden å landsette seg. Dette var plassert på utsiden av selve badeplassen Helleneset, i den bukten som ligger litt nord for høyblokkene på Brunestykket

Eksempel på hvordan kartet kan tegnes inn. Bildet er fra 1948

Ser man på oversiktskartet virker viken som en bakdør for Helleneset, dette var nok en av årsaken til at minefelt ble lagt på denne plass. Områdene inne i selve leiren var godt dekket, og sjøsiden ut mot Byfjorden var for bratt for landstigning hvis man skulle prøve å landsette kjøretøyer eller tyngre materiell.

Selve utplasseringen av miner blir stort sett brukt i ett defensivt forsvar, som nevnt i dette tilfelle området til Stabsbatteriet tilhørende ”Marineflakabteilung 801/802” og ”Leuchtgruppe Hellen”

Plassering og utbygging av minefelt fulgte nøye fastsatte regler og rutiner. I første omgang for at man selv skulle ha kontroll over det nøyaktige stedet minefeltet var, men også ha kontroll over hvor hver enkel mine var lagt. Samt at man med gode minekart ikke var avhengig av den eller de som la minefeltet for å flytte eller forandre strukturen.

Man måtte til enhver tid vite hvor det var trygt å bevege seg om man skulle krysse minefeltet, og det ble da ofte laget minefrie passasjer i feltet, disse ble til tid og annen forandret.

Tar man for seg de to kartene viser det første minefeltets plassering i målestokk 1:10000, kartet dekker området fra Biskopshavn til Eidsvågbukten, dette gjør det lettere for umiddelbart å se hvor minefelte befinner seg, selv uten lokal kunnskap.

Kart to har ett oversiktskart i målestokk 1:2500 nede i venstre hjørne, dette viser selve leirområdet, piggtrådens plassering i området, og minefeltet med tenkt landgangsted for fienden.

Også måten å tegne piggtråden på kartet viser på hvilken måte den var laget. I beskrivelsen på minekartet ser man at piggtråd merket +++ var laget etter et mønster det kalte ”Flandernzaun”.

For å illustrere hvordan det så ut, så kan man tenke seg formen på ett tomannstelt, i en lengde på flere hundre meter. Med den forskjell at bredden er større, samt at teltduken er byttet ut med kraftig piggtråd.

Tysk minekart for Nyland (Helleneset).

Forklaring til minekartet. Klikk på bildet for å se det i større format.

Selve minefeltet er tegnet i målestokk 1:200, og er lagt ned av soldater som tilhørte 3.mot.(motorisert) Pi. 269 Det vil si at de var pionertropper med tilhørighet til 269 Infanteri Division, som hadde sitt hovedkvarter på Statsarkivet.

Minefeltet ble lagt den 14. juli 1944(ferdigstilt).Bare litt over en måned etter den allierte invasjon i Normandie, så her ville nok man styrke nærforsvar ved Helleneset.

Videre er det beskrevet at det ble lagt ned ”182 Holzminen 43(n) mit ZZ 42. nach Minenmessdracht”

Dette vil si at det dreier seg om miner laget av impregnerte trebokser(”Holz”), (n) betyr mest sannsynlig at den er laget her i Norge, eller at det er brukt norskprodusert sprengstoff i minen.

Størrelsen var ca. 15 X 30cm. ZZ 42 er betegnelsen på detonatoren. Denne detonatoren kunne få minen til å gå av både ved hjelp snubletråder, eller ved at noen tråkket eller kjørte over den.

Det er ikke nevnt noe om snubletråder i minekartet, så her detonerte minene ved trykk.

Det faktum at minene var laget av tre gjorde den også vanskelig å spore ved bruk av detektorer.

”Minenmessdracht” nevnt i kartbeskrivelsen er en tråd, noen ganger en gammel telefonlinje el., normalt laget til med en lengde på 24 meter, og de var merket av med ett trestykke for hver meter.

På Helleneset var imidlertid lengden på tråden 65 meter, og det var firkantet trestykke (Würfel) for hver annen meter. I tillegg var der en enkeltknute og enn kryssknute som alternativet merket av for hver meter. Tråden brukes til å måle avstand mellom faste punkter, og til å foreta vinkelmåling i forhold til minefeltet. Tråden var endte i en ring med en diameter på ca 15 cm.

Tråden(ringen) var festet til påler, på kartet kalt ”Phfäle”, disse skulle være av standardmål 60cm lengde, diameter 8 cm, og de måtte stå 10 cm over bakken. Disse pålene var igjen merket med en rødmalt innskjæring rundt ved toppen, denne skulle igjen være dekket av en blikkboks.

Hvis man skal prøve å gjenfinne eller ”gjenskape ett minefelt ut i fra de tyske kart så ser man at det på kartene er noe som kalles ”FP” eller ”Festpunkte”. Dette er faste ubevegelige punkter som ikke blir så lett ødelagt under angrep eller bombardement. Om ett av de forsvant så var det andre ”Festpunktet” igjen. Og ut ifra dette kan man måle seg fra til minefeltet.

Festepunktet kan finnes i grunnmurer, veikanter/skjæringer, eller på en bunker eller fjellvegg, disse var rødmalt.

Festepunktene til minefeltet på Helleneset lå oppe ved Helleveien. Det ene, ”Festpunkt XI” lå på enden av bergnabben som ligger opp mot veien, i dag er noe sprengt vekk, men punktet lå der bergnabben og veikanten møttes. Det neste punktet lå også rett med veien, 62,5 meter fra det første, dette lå nærmere høyblokkene, like ved parkeringsplassen.

Ut ifra festepunktene lager man så en likesidet trekant , i dette tilfellet er langsidene på 87,5 meter, og da kommer man fram til det som blir kalt ”Minenpunkt”.

Så nedenfor veien, i spissen av trekanten, er der meislet inn i fjellet ett merke MIP og ett kryss, disse var også i likhet med ”Festepunkt” rødmalt.

For å måle seg videre herfra brukte man så kompass, her er det viktig at man vet at det kan være forskjeller, noen kart er laget for KZ (”Kompasszahl”), og noen for MKZ (”MarchKompassZahl”)

Festepunktene som er nevnt på kartet lå i ytterste billedkant til høyre og venstre, ett lite stykke inn på dagens vei.

Dette kartet er merket MZ, uten beregninger for misvisning, og de tyske kompass av denne type leses mot klokken.De senere tyske kompass ble målt med klokken. Alle målinger ble gjort fra eget område, og mot ”fienden”

Tar man så den første linjen for å komme fra til ytterste målepunkt i minefelt(”Phfäle1”) skal man gå 6 meter med kompasstall 62 til ett punkt der man har satt opp enda en påle, denne kaller man for en retningspåle (”Richtungsphfäl"). Samme dimensjon og merking som nevnt tidligere for pålene i utkant av minefeltet, men denne var/skulle være tildekket av stein.

Man fortsetter med samme kompassretning til neste retningspåle som ligger 20 meter nede i bakken, denne 10 cm over bakkenivå, denne var også merket, bla. med rødmaling på toppen og tildekket med en blikkboks.

Så går man videre i 20 meter, og fremdeles holder samme kompass retning, og da er man ved første ”Phfä1l”, til sammen 45 meter. Dette blir det høyre hjørnet i minefeltet, men man ligger altid inn en sikkerhetsstripe/-område, og her er den som kartet viser, på 2 meters bredde i bakkant av feltet.

Tilbake til ”Minenpunkt” for å finne neste ”Phfäl 2”, i minefeltets venstre hjørne, her er der ingen retningspåler, så her det å gå 64 meter med kompasstall 11.

Samtidig tar man en måling fra ”Phfäl 1” med kompasstall 18,5, og går ut 65 meter. Her ved nevnte ”Phfäl 2” skal da de to linjer møtes.

Som nevnt er det en sikkerhetsstripe/-område i bakant av minefeltet, og hvis alt var som det skulle være hadde de fire hjørnepålene vært på plass. Da kunne man i utgangspunktet strukket måletråden tilbake på plass ved å plassere ringene i hver ende på måletråden (”Minenmessdracht”) på de fire hjørnepåler (”Phfäl” 1 og 2), for så å kontrollert eller endre på minefeltet.Disse pålene ble da også innimellom fjernet for at de ikke skulle identifisere området som ett minefelt.

Minene er plassert i 3 rekker, med 3 meters avstand mellom rekkene, tilsammen 182 stykker.

Som nevnt tidligere var minene laget av små trebokser, med en detonator som kunne gå av både med hjelp av snubletråd og trykk .Som regel blir antipersonell av denne type lagt i linjer, som her på Helleneset.

Man ser også at det mangler noen miner, nr. 30 og 31 i første rekke, nr.30,31,0g 33 i andre rekke, og nr.18 , nr.19, og nr. 30 i tredje rekke. Minene blir telt fra høyre til venstre.

Er usikker på om kartet er tegnet i forbindelse med minerydningen, og om det er de miner man ikke har funnet som er markert. Hvis ikke kartet er tegnet i forbindelse med rydningen kan det være en åpning i feltet for de tyske mannskaper, dette var vanlig, og med jevne mellomrom ble de endret.

Minefeltet skulle også vært dekket av forsvarsstillinger som kunne beskyte området. Nå viser ikke minekartene dette, men det ligger en bunker på kanten ved ene høyblokken, og en annen tilsvarende nede ved sjøen på Brunestykket, like ved stupebrettet.

I tillegg kunne det også være en lyttepost i bakgrunn av feltet, og en liten styrke på 4-5 mann med ett til to lette maskingevær ett stykke lenger bak.