Voorbode

Den tidligere hollandske fiskebåten "Voorbode" som eksploderte ved Festningskaien i Bergen 20. april 1944, var bygget i 1902. Den lå i opplag da den i 1943 ble rekvirert av den tyske marine i Amsterdam og om høsten satt i tjeneste.

Både Kaldnes mek. versted og Langesund mek. verksted foretok nødvendige ombygninger. Tyskerne hevdet at reparasjonene var mangelfulle og at det var fare for brann om bord. Før båten kunne tas i bruk, måtte den atter på verksted i Oslo. Både maskineriet og skottene i lasterommet ble da utbedret.

Da "Voorbode" kom til Bergen 17. april 1944, var den på sin første tur nordover. I Oslo hadde den lastet inn 63 tonn sprengstoff, hvorav 60 tonn var såkalt Lynit A og B. Det øvrige var lunter og fenghetter. Innlastingen hadde foregått under oppsyn av både norske og tyske eksperter.

På ferden fra Oslo, var båten innom Engene i Hurum. Der ble det lastet om bord 63 tonn sprengstoff. Det meste av dette var dynamitt. Innlastingen her var mindre betryggende, siden det bare var kokken om bord som passet på at kassene ble riktig stuet!

Deretter ble lukene skalket. I tillegg ble det lagt pressening over og alle ventiler til lasterommet stengt. På toppen av luken plasserte de en mindre livbåt. I et mindre lasterom var det dessuten lagret 18 kasser fenghetter, sammen med ved som ble brukt til oppfyring av ovnen om bord. God tur!

Men det ble det ikke. For turen rundt kysten ble problematisk. Det oppsto flere maskinhavarier, men disse var det meningen å få rettet på når skipet omsider nådde Bergen.

I mellomtiden var skipet innom både Horten, Langesund og Kristiansand. I sistnevnte by fikk kapteinen vite av den tyske havnesjefen at skipet ikke trengte spesielle direktiver for reisen. Det måtte bare holde seg i leden nordover. Men dette førte til at det kom inn i en minesperring og ble tvunget til å snu etter at et vaktskip hadde avfyrt varselskudd.

Fra Kristiansand gikk skipet videre til Mandal og Egersund. I Egersund ankret skipet sågar opp på havnen uten at de tyske myndigheter i byen oppdaget det.

12. april kom "Voorbode" til Stavanger. Der ble det liggende på fjorden - 600 meter fra kai. Tre dager senere gikk båten videre og stanset noen timer i Haugesund. Det skyldtes blant annet at kapteinen måtte få opplysninger om minesperringene ved innseilingen til Bergen.

Hele turen var farefull, sett på bagrunn av den last skipet førte. Og verre skulle det bli. For ved innløpet til Bergen, skulle skipet vært kontrollert ved Knarrevik. Det ble det ikke, og det fikk heller ikke havnelos om bord. Grunnen til det, skal ha vært at skipperen ved en feil heiste et flagg som fortalte at båten var under utseiling.

Da "Voorbode var kommet seg gjennom minesperringene og til indre del av Byfjorden, forsøkte det å legge til ved Laksevåg. Men da det ikke fant noe sted å ligge der, gikk det inn på Vågen og fortøyde utenpå sandskøyta "Krosdøl" innerst på Festningskaien.

Straks etter ankomst dro skipperen og førstemaskinisten opp til havnekapteinen på Bradbenken. Der viste de fram sine ufullstendige skipspapirer. For i disse var det ikke spesifisert hvilken last "Voorbode" hadde. Det sto bare at det var last for Wehrmacht som skulle til Hammerfest - og bare lastemengden fra Oslo var tatt med, altså kun halvparten av den egentlige lasten. Dermed ble kaiplassen godtatt.

Det var altså et rent tysk ansvar at "Voorbode" i det hele tatt kom inn på Bergen havn med sin dødbringende last. Da hjalp det lite, i etterkant av ulykken, å skyve ansvaret for den over på norske sabotører. Det er likevel interessant å registrere at nettopp dét skjedde tre dager etter at marinens Feldkriegsgericht i Bergen 18.-19. mai 1944 hadde dømt havnekapteinen til fire måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten.

For de to norske sabotørene som 22. mai ble hengt ut i avisene som ansvarlige for ulykken, hadde neppe vært i nærheten av båten. Derimot var de på rømmen, og tyskerne visste at de var med i en kommunistisk motstandsgruppe. Derfor var det lett å skyve skylden over på dem.

Det ble dog med denne ene antydningen. For siden ble det svært så stille om sabotasjeteorien. "Herrefolket" innså nok innerst inne at det var deres skyld, selv om de aldri innrømmet det offentlig. I stedet dukket "ministerpresident" Quisling opp på Bergenhus - i all stillhet - for å ta iøyesyn raseringen av de "nasjonale" kulturskattene. Beklagelsen over "folkets" lidelser uttrykte han gjennom en melding i avisene. Hans besøk i Bergen ble nemlig holdt hemmelig til han hadde dradd derifra. Og det var nok det beste for ham - noe både nazistene og "herrefolket" visste så alt for godt.

Av Bjørn Davidsen.

Kilder:

Tim Greves "Bergen i krig 1943-1945"
"Bergen Tidende", 1944